Norsk improvisator - aldri saa galt at det ikke er godt for noe

Den unge improvisatoren jeg har som laerer siste del av kursdagene heter Alex Fendrich. Han har improvisert seg fram paa Improv Olympics. I dag synes jeg han gjorde en bedre jobb med aa gi oss mer aa spille paa og mer haandfaste tilbakemeldinger. Jeg fikk hore at jeg maa passe paa at jeg ikke alltid spiller karakterer som er dummere enn meg selv, noe jeg er helt enig i. Blir veldig lett den dumme og rare karakteren. Tror det har med spraaket aa gjore. Det er mye tryggere aa vaere en karakter som snakker ukomplisert og langsom engelsk.. Paa slutten av dagen ville han gjore et eksperiment, og satte en etter en opp mot meg i en scene, hvor jeg skulle snakke norsk og den andre improvisatoren engelsk. Vi fikk ingenting aa jobbe ut i fra bortsett fra hverandre.

Det var helt fantastisk!

Det var akkurat som aa komme ut av et morkt rom og plutselig se farger igjen. I samtlige scener forstod vi tematikken bedre enn noensinne. En av dem var helt ekstrem hvor motspilleren min svarte paa alle sporsmaalene mine. Fikk veldig gode tilbakemeldinger paa det jeg gjorde, og det endte med at Fendrich sa at dette var noe som hadde vaert morsomt aa gjore paa ordentlig. Han spurte hvor lenge jeg er i byen og sa at han vil at vi skal gjore det paa en av forestillingene hans i lopet av sommeren!