Forestillinger, Catfish & Morten

Bilde fra tredje helgen med forestillinger, i en scene med Jonathan Pitts. Spiller karakterer jeg sjelden har spilt tidligere, som for eksempel en slem, kynisk mann som skilte seg fra sin kone uten grunn, og en kaat eldre dame som solgte anabole steroider i bytte mot elskov. Velger aa se det som positivt!

Paa tirsdag kom endelig Morten. Var ute og spiste Catfish paa en restaurant like ved (det er en hit her i USA), og rakk saavidt aa si hei til de andre i leiligheta for "vi" maatte gi tapt for jetlaget. Heldigvis er Morten musiker saa han er vant til aa snu rundt paa dognet.


...og jeg som ikke trodde Wicker Park kunne bli bedre! <3

Utenom forestillingene

Opplever mye utenom forestillingene ogsaa. Har vaert paa flere museum, og besokt Lincon Park Zoo og Shedd Aquarium. Steve og jeg var paa Chicago Folk & Roots festival. Masse folk og god stemning. Ingenting smaker som en fersk sitronlemonade i solsteiken!




Denne uka dro jeg til Chinatown Chicago. En litt mindre kineser enn den som er i New York, men dog. Byen bestod stort sett av gavebutikker, resturanter og skilt med rare tegn. Fikk kjopt meg noen kinesiske spisepinner og trodde jeg skulle vaere trygg hvis jeg gikk paa en restaurant med mange folk. Men den gang ei. Dagen etter ble tilbragt paa sofan med mageknip.

Aldri mer kinesisk (denne uka)!


Onsdag kveld dro jeg ned til Millennium Park. De viser gratis konserter hele sommeren, og den kvelden var det Luna Negra Dance Theatre and Luciana Souza. Denne parken er med sine installasjoner noe av det flotteste jeg har sett i Chicago, spesielt naar morket faller paa og lysene fra skyskraperne rammer inn parken. Bildet er tatt av den store scena under konserten. Det var virkelig nydelig, baade musikken og det visuelle.




Allikevel er noen av de beste stundene tilbragt i Wicker Park med en bok og kaffe. Paa bilde er jeg sammen med min gode venn Wiley, hunden til Steve. Vi har blitt gode venner, og paa ingen maate gjort at jeg har mindre lyst paa hund naar jeg kommer hjem.



Naa naermer det seg 28. juli. Da kommer endelig min kjaere Morten Andreas! <3

Andre forestillingshelg

Paa fredagsforestillingen hadde vi en step-in skuespiller fordi en av de faste var borte. Hun var veldig flink. Allikevel gjorde vi det vanskelig for oss selv denne kvelden ved aa legge til for mange detaljer i fortellingen, noe som gjorde den rotete og vi stresset mer enn nodvendig.

Paa bildet til venstre faar vi instrukser av Pitts for lordagens forestilling.






Paa lordag hadde vi senket skuldrene og leverte en romantisk komedie til publikums fornoyelse. Fikk masse gode tilbakemeldinger. En eldre publikummer fortalte at han hadde sett teater i 50 aar, og at dette var noe av det mest imponerendes han hadde sett. Det var en artig forestilling for oss aa spille ogsaa, og Nick Johne (regissoren, til venstre for meg paa bildet over) vaar var med som skuespiller den kvelden.




Sondagsforestillingen ble som vanlig sendt paa Skype hjem til stua i Norge. Bildet er tatt fra Story Story (aapningen). Jeg spilte min verst tenkelige rolle (ble ufrivillig kastet inn i det) som en gammel hest, og var veldig fornoyd da jeg ble avlivd paa grunn av et brukket bein. Siden vi har spilt en del forestillinger sammen naa er vi mer lekne paa scena som skuespillere. Sondagsforestillingen ble nok en romantisk komedie.


Fra en scene med meg i et helikopter, 100% improvisert og laget av skuespillere og stokker.

Storybox - barneversjon paa sparket

I dag skulle jeg se barneversjonen av Storybox. Det er en litt forenklet versjon, uten alle de forskjellige substoriene som er i voksenversjonen, og med kun 4 skuespillere. Da jeg kom dit hadde bare tre av dem kommet, hvor ei av dem spiller med meg i voksenversjonen. Rett for forestillingen skulle begynne kom Jonathan Pitts bort til meg og spurte om jeg kunne spille! Den fjerde skuespilleren hadde ikke dukket opp, og Jonathan hadde ikke mulighet selv. Jeg tok utfordringen paa strak arm, og inntok scena med adidas-slippere og shorts (som er en noe utradisjonell bekledning for Storybox)...


Og det gikk fint! Det var moro aa prove en litt lettere versjon av Storybox. Fortellingen handlet om ei jente som elsket is, og brukte all fritid paa aa oppsoke iskrem-barer. Dette gjorde henne smaatjukk og lite populaer paa skolen, saa hun gikk mye alene. En dag gikk hun seg vill i skogen. Der motte hun en fe som hun ble venn med. De fant en iskrembar i skogen hvor jenta ble tilbudt jobb. Der begynte hun aa lage sin egen iskrem, og tok den med paa skolen saa de andre fikk smake. Hun fikk mange venner og iskremen hennes ble kjent over hele verden.

Publikum bestod av en teater-sommerskole, og barna fikk stille sporsmaal etter forestillingen. Det var hyggelig aa treffe dem, og de ble veldig imponert da jeg snakket norsk. Paa bildet over: Faith, Victoria og meg.


Tok en oppsummering etter forestilling. Det var med en lystig tone. Fra venstre: meg, Marla Caceres, Jenn SavaRyan og Brittany Davis.

Forste forestillingshelg

Paa lordag spilte vi forestilling nr. 2, og da spilte jeg hovedrollen! Var ei overvektig jente, Liza, som elsket basketball, men hadde sluttet aa spille etter at faren hennes hadde presset henne altfor hardt. Paa grunn av dette hadde hun ikke noe kontakt med foreldrene lengre. I tillegg hadde hun en hang-up for fisk og akvarium. Kjaeresten tok henne med til hjembyen hennes, hvor foreldrene fortsatt bodde, i haap om aa faa treffe dem. Da Liza skjonte dette faket hun forst et hjerteinfarkt for aa kunne dra hjem igjen, og saa hoppet hun opp i en av vanntankene i et akvarium de dro til. Hun synes nemlig alt var lettere hvis hun kunne se det fra en fisk sin synsvinkel, gjennom vann... I vanntanken ble hun bitt av en hai og maatte amputere hele hoyre beinet. Paa sykehuset dukket faren hennes opp, og det ble kjefting og skriking mellom faren, kjaeresten og Liza. Det endte med at hun faktisk fikk et ordentlig hjerteinfarkt, og var paa tur opp til himmelen. Paa turen motte hun en kjent basketballtrener som sa at hun fortsatt hadde ting hun maatte ordne opp i, saa hun returnerte til jorden. Der tok hun et endelig oppgjor med sin far, giftet seg med kjaeresten sin og begynte aa spille rullestolbasket, med faren som trener. Det var en historie som til tross for morsomme og surrealistiske hendelser hadde sine oyeblikk, og vi fikk hore at noen i publikum graat i lopet av forestillingen.

Paa sondag spilte vi et kjaerlighetsdrama hvor krigen i Midt-osten var temaet, og hovedkarakteren brukte all sin tid paa aa komme seg over havet til krigsskipet hvor hans gravide kjaerste befant seg. Det innebar blant annet et lite propellfly laget av stokker, toybiter og 8 skuespillere paa scena. Det saa helt fantastisk ut i folge publikum. Sondagsforestillingen ble ogsaa Skypet til Norge, med norsk og engelsk velkomsthilsen. Det ble satt pris paa i Norge, og det var utrolig moro aa se dem sitte i stua hjemme i Norge aa se paa hva jeg driver med her. Det var ganske spesielt siden samtidig som fortellingen handlet om aa krysse hav, ble forestillingen sendt over havet...

Saa har altsaa hatt en kjempeaapningshelg, med tre helt forskjellige fortellinger. Teknikken sitter og alle forestillingene har hatt en rod traad. Publikum har vaert storfornoyd og kommet bort til oss for aa takke for forestillingene, og flere har sagt at de kommer tilbake.

Se linken "New City Review" til hoyre paa siden for aa se anmeldelsen av sondagsforestillingen.

Helt til topps!

Premieren satt som et skudd! Teknikken var god og vi fikk med omtrent alle detaljene fra aapningen. Fortellingen handlet om ei ung, liberal dame som provde og lykkes i livet. Familien hennes hadde kastet henne ut, var dypt religiose og nektet aa stotte henne. Det var en mork historie med mye drama, men den unge damen fant til slutt hennes kall i livet, sluttet med narkotika og ble forfatter.


Alle var veldig fornoyde etter forestillingen, og vi feiret med champis og fingermat. Vi har sammenlignet Storybox med et fjell, og i kveld klatret vi hele veien til topps!

Premierekveld

Da har dagen endelig kommet. I kveld er det premiere! Er veldig spent og gleder meg. Vi spilte en proveforestilling i gaar med publikum, og de syntes det var veldig bra. Vi hadde noen punkter vi ikke var fornoyd med selv, men jeg hadde vaert bekymret hvis alt hadde gaatt paa skinner. Saa da er det bare aa kjore paa og brekke et bein i kveld!



Se artikkel i Oppland Arbeiderblad: http://www.oa.no/kultur/article4455008.ece

Ovinger, sommervarme og 5 dager til premiere!

Mine to "storesostre" i Storybox, Kelly og Jen.

Naa er innspurten i gang. Kveldsovinger hver dag fram til fredag. Da er det premiere! Siden alle kan Storybox som konsept, skal vi terpe, terpe og terpe paa teknikk. Ting skal sitte som et skudd, saann at forestillingene vi improviserer fram skal vaere saa bra at det ser ut som om de har blitt regissert i maanedsvis.


Bilde nr. 2 er Matt, meg, Jeremy og Kelly i en Story Story (aapning).





Matt forklarte Storybox saa fint her en dag: Vi starter forestillingen med aa lage et puslespill, og saa bruker vi 90 minutter paa aa lose det etterpaa. Synes det er kjempemoro, og det er deilig aa kjenne at jeg begynner aa faa skikkelig taket paa det. Engelsken begynner ogsaa aa bli ganske bra (halleluja).

Bilde nr. 3: Jeremy, meg, Joe og Matt.










Paa bilde under driver Matt og Jeremy og utforsker den ene sceneveggen. Scena er en blackbox med mange muligheter. Vi har publikum paa to sider, saa vi spiller diagonalt, noe som skaper mye rom. Har (heldigvis) blitt mer fysisk paa scena saa det gaar ann aa fylle rommet.








Ellers er sommervarmen tilbake, saa paa dagtid ligger jeg vannrett i en park og leser bok, med unntak naar jeg er paa Starbucks og kjoper kaffe, eller er et annet sted og shopper noe...

4th of July

Hadde en noksaa vaat start paa 4. juli. Tok en sykkeltur langs stranda og saa paa amerikanske familier ute paa grilling i regnet. Endte opp i Grant Park og horte paa blueskonsert med Buddy Guy. God stemning og bra musikk, men ble klissvaat og kald, saa syklet hjem igjen til en varm dusj og te.

Etter at kroppstemperaturen naermet seg 36,7 grader igjen og regnet hadde stoppet, tok jeg igjen fatt paa sykkelen. Skulle ta en snarvei ned til sentrum for aa rekke fyrverkeri paa Navy Pier klokka ni. Det endte selvfolgelig med at jeg forvillet meg inn i Chicagos morke gater og kun horte lyden av festen. Men opp i det hele saa jeg noen fantastiske bilder som minnet meg om filmen The Dark Knight. Noen av scenene i filmen er faktisk filmet i Chicago!

Avsluttet kvelden trygt hjemme paa verandaen sammen med Jonathan, Steve og Wiley. Vi drakk rodvin, spiste ost og saa paa fyrverkeri fra nabolaget.

Ps. Tydelig at det ble mye sykling, for vaakna midt paa natta av en sinnsyk krampe i hoyre leggen!

Kurs paa Second City

Har hatt en veldig fin og laererik uke med kurs paa Second City! Paa torsdag var hele gruppa ute sammen og saa forestillingen til Susan Messing, "Messing with a friend". Dagene har vaert slitsomme, men det har absolutt vaert verdt det! Faatt mange nye venner fra rundt omkring i USA. Flere skal vaere her eller komme tilbake til Chicago i lopet av sommeren.

Storybox har faatt en fin artikkel i Evanston Review. For aa lese den folg linken: http://www.pioneerlocal.com/evanston/entertainment/1637205,entertainment-north-storybox-070209-s1.article

Norsk improvisator - aldri saa galt at det ikke er godt for noe

Den unge improvisatoren jeg har som laerer siste del av kursdagene heter Alex Fendrich. Han har improvisert seg fram paa Improv Olympics. I dag synes jeg han gjorde en bedre jobb med aa gi oss mer aa spille paa og mer haandfaste tilbakemeldinger. Jeg fikk hore at jeg maa passe paa at jeg ikke alltid spiller karakterer som er dummere enn meg selv, noe jeg er helt enig i. Blir veldig lett den dumme og rare karakteren. Tror det har med spraaket aa gjore. Det er mye tryggere aa vaere en karakter som snakker ukomplisert og langsom engelsk.. Paa slutten av dagen ville han gjore et eksperiment, og satte en etter en opp mot meg i en scene, hvor jeg skulle snakke norsk og den andre improvisatoren engelsk. Vi fikk ingenting aa jobbe ut i fra bortsett fra hverandre.

Det var helt fantastisk!

Det var akkurat som aa komme ut av et morkt rom og plutselig se farger igjen. I samtlige scener forstod vi tematikken bedre enn noensinne. En av dem var helt ekstrem hvor motspilleren min svarte paa alle sporsmaalene mine. Fikk veldig gode tilbakemeldinger paa det jeg gjorde, og det endte med at Fendrich sa at dette var noe som hadde vaert morsomt aa gjore paa ordentlig. Han spurte hvor lenge jeg er i byen og sa at han vil at vi skal gjore det paa en av forestillingene hans i lopet av sommeren!